« Tilbake til Oddsfjell

Oddsfjell,
der hytta henter merverdi
fra sagalitteraturen

Helt siden islandske sagaskrivere skrev om Orvar Odd,
har Oddsfjell med vikinggraven fascinert folk og historikere. Alle som bor i hytte ved Oddsfjell, vil merke at det mytiske fjellet gjør noe med dem.

Jeg liker å skryte på meg at jeg har hytte ved foten av Oddsfjell. Det er nesten helt sant. Hytta mi ligger på gården som Oddsfjell er en del av, men dessverre litt unna det mytiske fjellet.

Jeg mener ærlig og oppriktig at kyststrekningen mellom Rekefjord og Nesvåg er noe av det mest fascinerende vi har på Sør-Vestlandet.

Her er vi ikke langt fra grensa til Sørlandet. Det merkes på været som er hakket bedre enn lenger nord i Rogaland, men først og fremst merkes det på kystlandskapet. Du vil finne pittoreske sørlandsidyller som langt overgår mye av det sørlendingene liker å skryte på seg. Samtidig vil du andre steder finne en barskhet i det golde kystlandskapet som er på sitt vakreste når havet reiser seg og stormen kaster seg over land og folk.

De siste årene har jeg mer eller mindre levd av historier knyttet til Oddsfjell. Det har så langt resultert i fire romaner, og flere er underveis. I Orvar Odds-saga kan vi lese om Odd fra Berglyd. Han ble forlatt av foreldrene på gården Berglyd, ikke lang fra Oddsfjell. Da han var i 12 -13 års alderen, fikk gården besøk av en volve, en spåkone. Hun spådde at hesten hans, Fakse, skulle bli hans bane. Dermed ble hesten drept og gravlagt ved det som i dag heter Faksetjern.

Som voksen drar Odd ut i viking. Det er hans ferdigheter med pil og bue som gjør ham berømt. Han besøker alle de viktige vikingstedene fra Jorsal til Holmgard, fra Jorvik til Kænugard.

Som en gammel mann vender han tilbake til Berglyd. En dag går han i marka ved Faksetjern. Der ser han kraniet fra en hest stikk opp av torva. Han sparker til det og ut piler en orm. Slekta til Odd har svakhet for orm. Et bitt kan være dødelig. Når Odd nå ligger for døden, har han tre ønsker. Han vil gravlegges et sted der han kan høre hanen på Berglyd, kirkeklokkene fra Haua og havet. Det stedet er toppen av Oddsfjell. Der ligger gravrøysa til Odd.

I 2021 fikk vi laget en sti opp til platået på toppen. Her står en «værhane» og peker mot havet, Berglyd og kirken. Sett deg på benken og nyt utsikten. I klarvær ser du lett til Lista.

Det er ikke bare rogalendinger som fascineres av Odd. Visste du for eksempel at tre fotballag er oppkalt etter Odd fra Berglyd. Odd i Skien var først ute. Rosenborg het Odd helt til 1929. Da måtte de skifte navn siden Odd-navnet allerede var i bruk. I Kristiansand het et av lagene som ble til Start, Orvar Odd.

Oddsfjell er det jeg liker å kalle et mytisk fjell. Fjellet er større enn seg selv takket være vikinghistorien. Jeg har mer enn en gang vurdert å selge hytta mi «ved foten av Oddsfjell» og kjøpe meg tomt på selve fjellet, men så er jo også Rekefjord et nydelig sted.

Hyttelivet her i sør er selvsagt kjekt om sommeren. Da lokkes jeg ofte i båten. Er været bra, drar jeg til Hidra eller Egersund. Fiskemulighetene på havet er svært bra. Jeg har aldri lært meg elvefiske, men jeg har et par kamerater i Rekefjord som bruker store deler av sommeren på å jakte etter storlaksen i Sokna.

En liten hemmelighet, er golfbanen på Kielland, like ved Stranno. Her slipper du å gå i kø, og selv om banen er liten, er den fin og utfordrende.

Et annet fenomen, er bruken av kultur. Av en eller annen grunn er det mye kjekkere å gå på konserter når vi er på hytta, enn når vi er hjemme. Gjennom hele sommeren kommer det topp artister til amfiet på Sogndalstrand. På kulturhotellet er det konserter i hagen, og før jul er det julebordshow i restauranten. Det hører med til historien at sokndølene er bra folk. Jeg har aldri opplevd annet enn gjestfrihet.

Jeg må innrømme at for meg er hyttelivet vel så spennende høst og vinter når havet koker og vinden uler som den norrøne Fenrisulven. Da er det bare å fyre i peisen og se etter Tor som farer over himmelskåla og slår vilt rundt seg med hammeren mens midgardsormen boltrer seg i havet nedenfor Oddsfjell. Det er ikke for ingenting at jeg ofte legger spaserturene mine til det mytiske fjellet. Her er inntrykkene sterke, enten sola er sommerblid på sørlandsvis, eller vinterstreng på vestlandsvis.

– Arnt Olav Klippenberg